Norge trenger kompetansetilflyttere – hvor står vi nå?

Osloregionen og Abelia inviterte til webinar 7. august om et stadig mer presserende tema: hvordan Norge kan tiltrekke og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Med representanter fra næringsliv, politikk og forvaltning ble behov, utfordringer og løsninger grundig belyst – alt med mål om å sikre fremtidig konkurransekraft og velferd.

Dette er Osloregionens oppsummering fra arrangementet.
Se opptaket nederst i saken.

Byråkrati som bremsekloss

Osloregionen IPR Direktør Målfrid Baik åpnet med å understreke at tilgang til kompetanse er kritisk både for næringslivet og kommunene. En undersøkelse Osloregionen gjorde i 2021 viste at byråkrati er den største hindringen for å rekruttere internasjonale talenter – så omfattende at mange arbeidsgivere til slutt gir opp. Konsekvensen er at bedrifter går glipp av avgjørende ressurser, og kommunene mister potensielle innbyggere.

Møteleder Mari Strømsvåg fra Osloregionen pekte på tre nøkkelprinsipper for å lykkes: Norge må bli mer attraktivt for internasjonale talenter, arbeidsgivere og myndigheter må samarbeide bedre om mottak og integrering, og vi må sørge for at tilflyttere trives og blir værende. Webinaret 7. august fokuerte på arbeidet med å få til raskere saksbehandling av arbeidsoppholdstillatelser, slik at arbeidsgivere raskere får sine ansatte ut i jobb.

Status og behov i næringslivet

Halvard Kvale fra Abelia viste til tall fra Perspektivmeldingen og NHOs kompetansebarometer: humankapitalen utgjør Norges viktigste formue, men to av tre bedrifter melder om udekkede kompetansebehov. Mangel på ingeniører, IKT-spesialister, håndverkere og helsepersonell hemmer vekst, utvider behandlingstider og kan føre til tapte markedsandeler. Han understreket at vi konkurrerer internasjonalt om talentene, og at Norge ligger middelmådig an på evne til omstilling. Løsningen ligger både i å utdanne flere innen STEM-fag og å hente mer kompetanse fra utlandet.

Erfaringer fra arbeidsgivere

To virksomheter delte sine erfaringer.

Thale Herbertson, rektor ved Oslo International School, beskrev hvor avhengige de er av internasjonalt utdannede lærere. Lange og uforutsigbare prosesser gjør det vanskelig å ha nøkkelpersonell på plass til skolestart, og skaper utfordringer for elever, foreldre og drift.

«Når vi ikke har en lærer på plass i august, går det utover både elever, foreldre og skolens drift. Uforutsigbar saksbehandling gjør planlegging nesten umulig.» – Thale Herbertson, rektor på Oslo International School

Christian Isaksen fra teknologiselskapet Cambi fortalte om et ansettelsesløp som tok nesten ett år fra stillingsutlysning til kandidaten var operativ i Norge, preget av omfattende skjemaer, karantene og ventetid for både oppholdstillatelse, avtale med politiet for ID-sjekk og bankkonto.

«Vi brukte nesten ett år fra utlysning til kandidaten var i full jobb. Hadde vi visst hvor krevende prosessen var, hadde vi kanskje ikke turt å starte den.» – Christian Isachsen, VP Finance & Admin i Cambi

Begge understreket at små og mellomstore bedrifter mangler kapasitet til å håndtere komplekse søknadsprosesser, noe som kan hindre vekst og innovasjon.

Kompetansespor – en mulig løsning

Thea Ullhaug Pope fra Oslo kommune og Håkon Rotvold fra UDI presenterte Kompetansespor, et pilotprosjekt som reduserte den typiske ventetiden for kandidater utenfor EU fra rundt 37 uker til bare tre dager. Ved å koordinere, digitalisere og re-designe prosessen mellom arbeidsgiver, kommune, UDI, Skatteetaten og andre aktører – og sikre at all nødvendig informasjon og dokumentasjon var på plass før fysisk oppmøte – kunne oppholdstillatelse og personnummer utstedes umiddelbart.

Piloten ble gjennomført i to ommganger, nåde 2023 og 2024 omfattet 56 personer og viste at store forbedringer er mulig uten lovendring, men krever politisk vilje, digital samhandling og klare eierskap til prosessene. Resultatet var så vellykket at det ble trukket frem av næringskomiteen som en modell for nasjonal implementering.

Politisk respons

Tre stortingsrepresentanter deltok i panelsamtalen:

Alfred Bjørlo (V) har lenge jobbet for raskere prosesser og sto bak representantforslaget som fikk bredt flertall på Stortinget (unntatt Rødt) i februar 2025 om å rulle ut et nasjonalt hurtigspor for spesialisert arbeidskraft innen 2026. Han etterlyste en ny retorikk rundt innvandring, der vi ser internasjonale talenter som en ressurs vi må konkurrere om, og advarte mot å tro at innenlandsk arbeidskraft alene kan dekke behovene.

«Vi må endre retorikken: Dette handler ikke om hvor heldige de er som får komme hit, men hvor heldige vi er som får dem hit.» – Alfred Bjørlo, Venstre

Nikolai Astrup (H) pekte på behovet for sterkere politisk styring for å få til sømløse tjenester på tvers av etater. Han advarte mot å la kompetansespor bli nok et vellykket pilotprosjekt uten videre oppfølging, og foreslo blant annet forhåndsgodkjenning av bedrifter, bedre datadeling og mulige nordiske ordninger for gjensidig godkjenning av utdanning. Han understreket også arbeidsgiveres ansvar for å vurdere kandidater med utenlandsk bakgrunn på lik linje.

«Vi må passe på at vi ikke havner i den pilotsykken der vi tester ut noe vellykket og så går videre som om ingenting har skjedd. Kompetansespor må settes i system.» – Nikolai Astrup, Høyre

Trine Lise Sundnes (Ap) viste til at partiet har mål om å redusere behandlingstiden til tre dager i deres partiprogram, i tråd med erfaringene fra Kompetansespor. Hun la vekt på at raskere prosesser må kombineres med gode ordninger for inkludering og rettigheter, og rådet oss til å følge med på lansering av statsbudsjett i 2025 for å se om det kommer noe mer konkret på vedtaket i februar 2025.

«Raskere saksbehandling er bare første steg. Vi må samtidig sørge for at kompetansetilflyttere får et godt liv her – for at de skal bli.» – Trine Lise Sundnes, Arbeiderpartiet

Veien videre for Osloregionen for dette temaet

Arrangementet viste en tydelig felles forståelse på tvers av næringsliv, forvaltning og politikk: Norge trenger en mer effektiv og forutsigbar prosess for arbeidsinnvandring. Kompetansespor-piloten demonstrerer at store forbedringer er mulig uten lovendring, men det krever koordinering, teknologi og vilje til å tenke helhetlig om «livshendelsen» det er å flytte til Norge.

Både arbeidsgivere og politikere var enige om at raskere saksbehandling bare er første steg.

Skal vi beholde kompetansetilflyttere over tid, må vi også sørge for at de – og deres familier – får et godt liv i Norge, med enkel tilgang til tjenester, et inkluderende arbeidsmiljø og karrieremuligheter. Med økende global konkurranse om talentene er det ikke lenger nok å være «verdens beste land» – vi må aktivt vise at vi også er verdens mest attraktive arbeidsplass.

Osloregionen skal lese Statsbudsjettet med lupe, og følge opp representantforslaget om raskere saksbehandling, og vi jobber videre med hvordan vi skal tiltrekke talent til Norge gjennom vårt forslag «Work in Norway» og ikke minst velkomsttjenester og aktivteter for å beholde talenter og deres familie.