Oslofjorden er en nasjonal miljøkrise – men hvem skal betale for løsningene?

Oslofjorden er fortsatt syk

Innledningsvis presenterte Sondre Meland, forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), status for Oslofjorden.

Bildet er alvorlig. Fjorden har over lang tid hatt moderat eller dårlig økologisk tilstand. Torskebestanden har kollapset, oksygennivåene er lave flere steder, og mange kjenner igjen lurven, de trådformede algene som dekker stadig større områder av fjorden.

Forskningen peker på overgjødsling som en av hovedårsakene. Særlig tilførsel av nitrogen og andre næringsstoffer bidrar til å svekke miljøtilstanden. I Indre Oslofjord er kommunalt avløp en av de største kildene til næringsstoffer, mens landbruket spiller en større rolle som forurenser i Ytre Oslofjord.

Samtidig var budskapet fra forskeren optimistisk: Vi vet at tiltak virker. Modellering viser at betydelige reduksjoner i nitrogenutslipp vil gi bedre oksygenforhold, bedre vannkvalitet og en friskere fjord.

Fem grunner til at avløpsrensing må prioriteres

Gjennom innleggene og debatten kom det fram fem sentrale argumenter for hvorfor investeringer i avløpsrensing og samarbeid mellom kommuner må prioriteres.

1. Forurensing fra kommunalt avløp er en av de største påvirkningsfaktorene

Utslipp fra kommunalt avløp er en av de viktigste årsakene til at livet i Oslofjorden er truet. Skal fjorden bli friskere, må utslippene reduseres betydelig. Ifølge Sondre Meland (NIVA) vil dagens planlagte tiltak gi betydelige forbedringer, men det kan bli nødvendig med enda større reduksjoner i nitrogenutslippene for å nå målet om god økologisk tilstand.

2. Vi vet allerede hvilke tiltak som virker

Et viktig budskap fra seminaret var at manglende kunnskap ikke er hovedproblemet. Forskningen har dokumentert at nitrogenrensing gir effekt. Samtidig er flere store renseanlegg allerede i drift med gode resultater. VEAS, Norges største renseanlegg, har drevet nitrogenrensing siden 1995 og renser i dag for over 800 000 innbyggere. VEAS er eid av Oslo, Asker og Bærum kommune, og behandler også avløpsvann fra Frogn og deler av Nesodden kommune.

Utfordringen handler derfor i større grad om gjennomføring enn om ny kunnskap.

3. Større samarbeid gir bedre løsninger

Et av de tydeligste budskapene fra Kjetil Wang Hansen, konsernsjef i VEAS, var at kommunene må samarbeide. Kjetil viste til at større regionale renseanlegg gir robuste fagmiljøer, lavere kostnader per innbygger og bedre muligheter for å investere i moderne teknologi. Han argumenterte for at 118 kommuner påvirker Oslofjorden, og at løsningen derfor ikke kan være at hver kommune forsøker å løse utfordringen alene.

4. Kostnadene blir store, men det blir også kostnadene ved å la være

Flere av deltakerne pekte på at investeringene som kreves vil være betydelige.

Vigdis Stensby, ordfører i Hamar, viste til beregninger fra Norsk Vann som anslår et investeringsbehov på rundt 33 milliarder kroner til nitrogenrensing alene. Samtidig er det samlede vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet i Norge beregnet til flere hundre milliarder kroner.

Budskapet var at utfordringene ikke blir mindre av å vente.

5. Oslofjorden er et nasjonalt ansvar

Et tema som samlet store deler av panelet, var at Oslofjorden ikke bare angår kommunene langs fjorden.

Nedbørfeltet til Oslofjorden omfatter 118 kommuner på Østlandet. Utslipp fra avløp, landbruk og industri langt fra fjordens kystlinje påvirker tilstanden.

Representantene fra Høyre, SV og Fremskrittspartiet understreket at Oslofjorden må behandles som et nasjonalt miljøprosjekt. Uenigheten handlet først og fremst om hvordan kostnadene skal fordeles mellom stat, kommuner og andre aktører.

Politisk enighet om målet – men diskusjon om regningen

Daværende klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen presenterte regjeringens forslag til ny Oslofjordplan. Her foreslås tydeligere mål for reduksjon av nitrogenutslipp fram mot 2033, strengere oppfølging av renseanlegg og flere pålegg om nitrogenrensing.

Statsråden understreket at kommunene har et ansvar for å følge opp regelverket og investere i nødvendig infrastruktur. Samtidig viste han til tiltak som statlige tilskudd, redusert merverdiavgift og støtteordninger for kommuner som ønsker å samarbeide om større renseanlegg.

Flere av politikerne etterlyste sterkere statlig medfinansiering. Både Lars Haltbrekken (SV), Kari Sofie Bjørnsen (H) og Morten Stordalen (FrP) argumenterte for at staten må bidra mer dersom de nødvendige investeringene skal gjennomføres raskt nok.

Samtidig var det bred enighet om at bedre koordinering mellom kommuner, statlige myndigheter, forskningsmiljøer og avløpsbransjen blir avgjørende i årene som kommer.

Osloregionen vil fortsette å løfte saken

Avslutningsvis oppsummerte Målfrid Baik hvorfor Oslofjorden er en av Osloregionens viktigste politiske saker.

Gjennom seminaret kom det tydelig fram at fjorden ikke kan reddes gjennom enkeltstående tiltak. Det krever politisk vilje, langsiktig finansiering, bedre koordinering og omfattende samarbeid på tvers av kommunegrenser og sektorer.

For Osloregionen er budskapet klart:

Oslofjorden er en nasjonal naturressurs, en viktig del av livskvaliteten for millioner av mennesker og et felles ansvar. Skal fjorden bli frisk igjen, må tiltakene gjennomføres mer koordinert og med større nasjonalt, regionalt og lokalt samarbeid enn i dag.