Omstillingen av tungtransporten er godt i gang, men bør gå raskere

Offentlige myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer samlet seg 6. oktober for å diskutere hvordan Norge skal lykkes med omstillingen til utslippsfri tungtransport. Konferansen er et ledd i arbeidet med Klimasatsprosjektene for Energistasjoner  både Østlandssamarbeidet og Osloregionen IPR har gjennomført siden 2022, og ble arrangert i samarbeid Grønt Landtransportprogram (GLP).  Østlandssamarbeidet avslutter nå sitt prosjekt, mens Osloregionen har aktiviteter frem til neste høst.  Samtidig har Osloregionen startet opp et beslektet prosjekt for Mulitmodale klimavennlige godstransporter.

Jan Carsten Gjerløw fra GLP og Mattias Goldmann fra det svenske 2030-sekretariatet presenterte innledningsvis status for omstillingen i både Norge og Europa. Det er en positiv utvikling, særlig når det kommer til etableringen av lade- og fylleinfrastruktur i det nordlige Europa, men utskiftningen av kjøretøyparken går fremdeles for sakte til å nå mål om utslippskutt og nybilsalg.

Hvem er villig til å betale?

Flere innledere understreket at teknologien finnes, men at prisnivå og manglende lønnsomhet er utfordrende for både transportører og ladeoperatører.

Henning Andersen presenterte erfaringer fra et pilotprosjekt for omstilling av transporten mellom Raufoss Industripark og Oslo Havn. Prosjektet viste at høye investeringskostnader og en ladeinfrastruktur som ikke passer med tidslinjen til transportørene gjør omstillingen krevende i en bransje hvor marginene er små. Ingelin Noresjø fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) pekte også på at kostnader og manglende betalingsvilje er de viktigste faktorene for hvorfor ikke flere transportører velger lastebiler med andre drivmidler enn diesel.

Både næringslivsaktørene og representanter fra offentlig sektor la vekt på at bruk av innkjøpsmakten kan være et viktig bidrag fra offentlig sektor, i tillegg til stabile støtteordninger. Forutsigbare rammer er avgjørende for at transportørene skal velge klimavennlige løsninger, framhevet Lars Henning Wøhncke fra Klimaetaten i Oslo.

Et lite lønnsomt egg

Omstillingen av tungtransporten er preget av et klassisk dilemma: Hva kommer først, høna eller egget? Kjøretøyene eller infrastrukturen? Adrian Bråthen fra Uno-X understreket at det er en utfordring for lønnsomheten i ladebransjen at transportørene ønsker å se infrastrukturen før de investerer i nye kjøretøy, men at det er riktig at ladeinfrastrukturen må bygges ut først. Egget må komme først, og noen må tørre å bygge for at transportørene skal tørre å bestille, var budskapet hans.

Mattias Goldmann fortalte også at mange av ladeoperatørene i Sverige også slet med lønnsomheten og at det var krevende med videre drift for flere.

Det ble løftet fram at det er bra med støtte til etablering av infrastruktur, men at det i dagens marked også vil kunne være behov for driftsstøtte fram til markedet er mer modent med flere elektriske lastebiler på veien.

Klimasats-prosjektene til Østlandssamarbeidet og Osloregionen IPR har vært innrettet mot å bidra til etablering av infrastruktur. NLF presenterte også resultater fra sin konjunkturundersøkelse. Andelen respondenter som oppga manglende infrastruktur som en hindring for å velge utslippsfrie lastebiler har falt med 10 prosent fra 2023 til 2025.

Trond Jerve fra Gasum løftet fram at biogass er et svært godt alternativ for å redusere klimagassutslippene fra tungtransporten, men at det er behov for tiltak for å øke biogassproduksjonen i Norge i tråd med Stortingets fastsatte mål om en produksjonsvekst på 1 TWh i året. Per i dag må de importere biogass for å møte etterspørselen, og det er høye investeringskostnader når man skal etablere nye biogassanlegg eller fyllestasjoner.

Offentlig sektor har en viktig rolle

Kirvil Stoltenberg fra Miljødirektoratet pekte på at omstilling av tungtransporten krever samspill mellom mange aktører. Kommuner og fylkeskommuner kan bidra både som planmyndigheter, innkjøpere og samfunnsutviklere.

I en panelsamtale med deltakere fra kommunal sektor la Erik Habberstad fra Stange kommune vekt på at dialog med næringslivet er avgjørende for å forstå behov, og at det er viktig at kommuner tenker på areal til transport- og logistikkløsninger tidlig i arbeidet med næringsområder. Lotta Möllerfalk fra Innlandet fylkeskommune poengterte at fylkeskommunene i liten grad har en forhåndsdefinert rolle, men at Klimasats-prosjektet har vist at fylkeskommunene kan spille en sentral rolle som pådriver overfor kommuner, nettselskaper og næringsaktører hvis de vil ha rollen og setter av tilstrekkelig kapasitet.

Omstilling handler også om beredskap

Et annet aktuelt tema som preget konferansen var beredskap og trygghet i omstillingen. Kombinasjonen av både digitalisering, elektrifisering og et komplekst trusselbilde kan skape nye utfordringer man må være bevisst på.

Kelly Pitera fra SINTEF pekte på at transportsektoren i økende grad må forholde seg til sammensatte kriser, der flere hendelser opptrer samtidig. Klimaendringer, digitalisering, geopolitisk uro og økt avhengighet mellom sektorer stiller nye krav til samhandling mellom offentlige og private aktører.

Tone Grøstad fra Maskingrossisternes Forening delte erfaringer fra anleggsbransjen, og understreket viktigheten av å ha et bevisst forhold til hvilke data kjøretøy og maskiner samler inn og hvem som har tilgang til dataene. Elisabeth Skarsbø Moen fra Ruter fortalte også om sårbarhetene de hadde identifisert ved tilkoblet teknologi, og hvordan de arbeidet for å håndtere dem. I tillegg la hun vekt på at nasjonale mål krever mer elektrifisering, samt at elektrisitet har mange fordeler som energikilde, men at det krever en aktiv tilnærming til energiberedskap. Hun etterlyste både at næringslivet innlemmes i totalberedskapen på en annen måte, og poengterte at sektorprinsippet har innebygde sårbarheter i planleggingen av sivil beredskap.

Fra næringslivets side orienterte Svein Sollie fra ASKO om deres arbeid med bærekraftig omstilling og deres rolle i å holde matforsyningen i gang selv i krisetider. Han la vekt på en organisering som skal kunne opprettholde normal drift så lenge det er mulig, inkludert Norgesgruppens beredskapsbutikker med satellittkommunikasjon og nødstrøm. Samtidig illustrerte han hvordan klimaendringer og mer ekstremvær allerede har skapt utfordringer for deres regionale transport, men at de hittil har klart å opprettholde tilnærmet normal drift.

Fremveksten av kinesiske lastebilprodusenter var også et tema under konferansen. Mens enkelte pekte på utfordringer knyttet til datasikkerhet og avhengighet av kinesisk teknologi, la andre vekt på at de største utfordringene ligger i de underliggende politiske og sikkerhetsmessige forholdene, ikke nødvendigvis i kjøretøyene i seg selv.

Redaktør i Yrkesbil, Brede Høgseth Wardrum, løftet i sin oppsummering fram at det vil bli interessant å se hvordan europeiske produsenter responderer på kinesiske aktører som kan tilby merkbart lavere priser.

Tekst av Morten Stemre og Kristian Singh-Nergård, Østlandssamarbeidet og Ulf Hafseld, Osloregionen