Kommunene tar i bruk natur- og arealregnskap

Statlige føringer som planretningslinjer og økte forventninger til en mer bærekraftig arealforvaltning gjør at mange kommuner nå ser på hvordan natur- og arealregnskap kan brukes som verktøy i arealplanleggingen. Osloregionen inviterte til verksted som ga deltakerne innblikk i både nasjonale initiativer og praktiske erfaringer fra kommuner og fylkeskommuner som allerede har tatt metodene i bruk.

Fra data til bedre beslutninger

Innledningsvis presenterte Kirvil Stoltenberg, Martine Haug Nysether og Christian Walsø fra Miljødirektoratet nasjonale føringer og arbeidet med kommunale naturregnskap og utviklingen av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag som skal gjøre det enklere for kommunene å få oversikt over naturverdier og konsekvenser av arealbruksendringer.

Etter innledning fra Miljødirektoratet presenterte Vegard Pettersen fra Fornybar Norge «Naturkompasset», et verktøy for å skille mellom gode og dårlige utbyggingsprosjekter i naturen. Verktøyet er utviklet for å gi et kunnskapsbasert og sektornøytralt grunnlag for å vurdere naturpåvirkning og sammenligne ulike utbyggingsalternativer. Gjennom konkrete eksempler ble det vist hvordan naturverdier kan måles og synliggjøres, og hvordan slike analyser kan bidra til å identifisere løsninger som gir mindre belastning på naturen. Presentasjonen illustrerte også hvordan avbøtende tiltak og alternative plasseringer kan redusere naturinngrep.

Erfaringer fra arealregnskap i regionen

Kjersti Bakkebø Fjellstad presenterte arealregnskapet for Akershus, Buskerud og Østfold. Løsningen kombinerer kart og statistikk om arealbruk, naturverdier og samfunnsrisiko, og er utviklet i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og nasjonale aktører. Arealregnskapet gir blant annet oversikt over naturverdier, karbonrike arealer, friluftsområder og planlagt nedbygging. Verktøyet brukes som støtte i klima- og miljøvennlig arealplanlegging og kan bidra til å identifisere konflikter mellom utbygging og viktige natur- og samfunnshensyn.

Behov for kunnskap og erfaringsdeling

Et gjennomgående tema på verkstedet var også at formålet ikke er å samle mest mulig data, men å gjøre planprosesser og beslutninger bedre.  Dette perspektivet ble løftet fram av Kåre Kristiansen fra Agder fylkeskommune i innlegget «Hvor mange tall trenger vi?». Han viste hvordan arealregnskap kan bidra til å flytte diskusjonen fra enkelttall til strategiske valg og prioriteringer. Erfaringene fra Agder viser at nøkkeltall og tydelige analyser kan gi et mer målrettet planarbeid, styrke den politiske diskusjonen og gjøre det lettere å sammenligne utviklingen mellom kommuner. – Vi må se på kunnskap som en pyramide der tallene bare er ett nivå. Det viktigste er hvordan kunnskapen brukes til å vurdere alternative valg, var et sentralt budskap i presentasjonen.

Naturregnskap som verktøy i planleggingen

Bente Elsrud Anfinnsen fra Ringerike kommune presenterte kommunens arbeid med natur- og arealanalyser i kommuneplanleggingen. Bakgrunnen er et ønske om å få bedre oversikt over de samlede konsekvensene av mange enkeltvedtak som hver for seg kan virke små, men som samlet gir betydelig naturtap.

Ringerike har utviklet analyser som viser hvor mye dyrka jord, karbonrike arealer, naturtyper, friluftsområder og andre viktige verdier som kan bli berørt av foreslått utbygging. Analysene brukes både på kommunenivå og i vurderingen av konkrete arealinnspill og reguleringsplaner. Bente pekte på at visualisering gjennom kart, diagrammer og sammenlignbare analyser gir politikere og saksbehandlere et mer oversiktlig grunnlag for beslutninger. Erfaringen er at dette gjør det enklere å vurdere alternative lokaliseringer og redusere konflikter mellom utbygging og hensynet til natur, jordvern og friluftsliv.

Kan vi bygge mer på «grå arealer»?

Et annet tema som vekket stor interesse var hvordan eksisterende utbygde områder kan brukes bedre. Øyvind Thømt fra Østfold fylkeskommune presenterte prosjektet «Grå arealer – naturrestaurering og transformasjon», der flere fylkeskommuner og kommuner samarbeider om å identifisere arealer som kan transformeres eller restaureres.

Målet er å gjøre det enklere å styre ny utbygging til områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet og dermed redusere presset på natur- og landbruksarealer. Prosjektet utvikler både kartløsninger, veiledere og analysemetoder som skal hjelpe kommunene med å identifisere aktuelle områder.

Begrepet «grå arealer» omfatter områder der dagens bruk er opphørt, har lav intensitet eller ikke lenger samsvarer med ønsket arealutvikling. Slike arealer kan være aktuelle for transformasjon til ny bruk, naturrestaurering eller en kombinasjon av begge deler.

Flere av innleggene pekte på at gode analyser kan bidra til mer transparente og kunnskapsbaserte planprosesser, samtidig som de gjør det lettere å synliggjøre konsekvenser av ulike arealvalg.

Verksted med innspill, erfaringer og behov for videre samarbeid

Verksteddelen etter lunsj var delt i tre der Miljødirektoratet inviterte til innspill fra kommunene til hvilke kartlag innen temaene naturmangfold, friluftsliv og karbonrike arealer som kan brukes i naturregnskap og analyser til bruk i arealplanlegging. Deretter var oppgaven diskusjon om praktisk bruk av natur- og arealregnskap og –analyser i henholdsvis revidering av kommuneplanens arealdel og arbeid med reguleringsplaner.

Gruppearbeidet viste at kommunene er på ulike stadier i arbeidet med natur- og arealregnskap, men at behovet for kunnskapsdeling er stort.

For Osloregionen er dette et viktig tema innenfor arealplanlegging, næringsutvikling og hensyn til klima, miljø og natur. Verkstedet bidro til å bygge kompetanse og skape nettverk mellom kommuner og fagmiljøer som arbeider med å utvikle framtidens arealforvaltning.