Hopp til innhold

Terminalstruktur Oslofjordområdet – behov for terminal utenfor Oslo

Viktige spørsmål om terminalstruktur skal være avklart i kommende NTP. Osloregionens styre har sendt høringssvar på utredning som ble sendt på høring i juni 2020.

Osloregionen støtter anbefalingen om en videre utvikling av Alnabru og at et togtilbud mellom Oslo Havn og Alnabru bør gjennomføres så raskt som mulig. Men det er også behov for en terminal utenfor Oslo, – i tillegg til Alnabru, for å møte etterspørselen for gods på bane og av hensyn til sikkerhet og beredskap.

 

I Osloregionens høringssvar etterlyses svar på spørsmål om alternativene for avlastningsterminal lokalisert i Vestby, Hauerseter i Ullensaker eller Kopstad i Vestfold. Vi peker også på en svakhet i utredningen at vurderinger om tømmertransport og tømmerterminaler på Østlandet ikke er inkludert. Hele høringssvaret kan leses her.

Med et langsiktig tidsperspektiv og store investeringer frem mot 2070 er det også en svakhet at vurderinger om teknologi og innovasjon i liten grad er inkludert. Det samme gjelder det internasjonale perspektivet i godstransporten som er lite berørt i utredningen.

Nedenfor er en oppsummering av hovedmomenter fra Osloregionens høringssvar.

  • Trinnvis utvikling av Alnabru og avlastningsterminal. Osloregionen støtter trinnvis utvikling av Alnabru, men understreker behovet for en avlastningsterminal, av sikkerhets-/beredskapsmessige hensyn og for å møte fremtidig etterspørsel.
  • Togtilbud mellom Oslo havn og Alnabru bør gjennomføres så raskt som mulig og ikke avvente terminalutviklingen som ligger mer enn ti år frem i tid.
  • I konseptet Alnabru + Hauerseter bør det videre vurderes koblingen med andre utredninger og planer som KVU Hovedbanen, KVU Kongsvingerbanen og Godspakke Innlandet.
  • I konsept Alnabru + Vestby bør jernbane til Moss Havn også inkluderes i dette konseptet.
  • For konsept Alnabru + Kopstad er det behov for en supplerende kvalitativ utredning som tar opp i seg lokale forskjeller og belyser aspekter og fortrinn ved konsept K4D Kopstad som godsmodellen ikke fanger opp.
  • Konsept med Ryggkollen som alternativ er ikke aktuelt for videre vurdering.
  • Tømmerterminal. Det er en svakhet at det ikke er inkludert vurderinger om tømmertransport og tømmerterminaler på Østlandet og ber om at arbeid på dette igangsettes.
  • Usikkerhet i prognosene. Ulike forutsetninger og prognoser i KVU Terminalstruktur sammenlignet med utredninger til NTP 2022-2033 bør redegjøres nærmere og konsekvenser beskrives.
  • Teknologi og innovasjon er i liten grad vurdert eller beskrevet. Med et tidsperspektiv for terminalstruktur mot 2070 bør det være inkludert i utredningen.
  • Er godsmodellen god nok? Med de store teknologiske endringer og samfunnsendringer som skjer fremover, stilles det spørsmål om godsmodellen er for statisk.
  • Internasjonalt perspektiv. Det internasjonale/grensekryssende perspektivet kunne med fordel vært mer vektlagt i utredningen.
  • Vurderinger av klima og miljø bør vektlegges mer i utredningen. Det bør gjøres en realistisk vurdering av overgangen til nullutslipp innen tungtransport og gjøres en nærmere vurdering av karbonprisbanen i de samfunnsøkonomiske analysene.