Hopp til innhold

Rapport: Osloregionen – utvikling og samarbeid mot 2030

NIBR har på oppdrag fra Osloregionen utarbeidet en rapport omhandlende regionens utvikling fram mot 2030.  Rapporten er todelt. I første del tar den for seg sentrale strukturer og utviklingstrekk i Osloregionen, samt viktige drivkrefter og endringsimpulser i regionen. I andre del belyses Osloregionen IPR som organisasjon, dens rolle og funksjon for medlemmene, samarbeidet i regionen, og noen perspektiver for organisasjonens arbeid fram mot 2030.

 

Osloregionen IPR har 65 medlemskommuner i fire fylker på det sentrale Østlandet. Regionen har 43 prosent av landets befolkningen og 44 prosent av arbeidsplassene (2020). Organisasjonen dekker et område som er en flerkjernet region med hovedstaden som en dominerende storby i midten og et 30-talls små og mellomstore byer samt spredtbodde distrikter i området rundt. Osloregionen IPR er den eneste organisasjonen som er geografisk forankret til et område med slike interavhengigheter mellom storbykommunen Oslo og et større antall mindre kommuner i et funksjonelt omland.

Les hele rapporten Osloregionen- utvikling og samarbeid fram mot 2030

Osloregionen har lenge vært en sterk nasjonal vekstregion (målt i folketall, arbeidsplasser, nye næringer og verdiskaping). Befolkningsveksten i prosent av folketallet har imidlertid vært noe avtakende i regionen de fleste årene gjennom det siste tiåret.

Utvikling de siste ti-femten årene har vært karakterisert av markant vekstkonsentrasjon av folk og arbeidsplasser til de sentrale områdene av regionen. Hele 87 prosent av arbeidsplassvekst og 67 prosent av befolkningsveksten i Osloregionen (2008-2020) har kommet i de sentrale områdene i Oslo kommune (hhv. 56% og 38%) og nærområdet til denne (hhv.28 og 31 %).

Befolkningsveksten har vært sterkest i sentralområdet (Oslo kommune og nærliggende kommuner). Men når vi ser på veksten i Oslo kommune spesielt har hele denne det siste tiåret kommet fra et stort fødselsoverskudd og høy innvandring, mens det samtidig har vært utflytting fra kommunen til andre deler av landet – dvs. i første rekke til flere nærliggende kommuner.

Til tross for den noe avtagende befolkningsvekst i Osloregionen som helhet over flere år, tyder mye på at regionen fortsatt vil få tydelig befolkningsvekst fram mot 2030. Befolkningsveksten vil antakelig fortsatt forbli sterkest i Oslos nabokommuner, men enkelte forhold kan tyde på at bostedsattraktiviteten for byene lenger ut i regionen vil kunne øke betydelig, og blant annet trekke til seg flere utflyttere fra de sentrale delene av osloområdet.

Persontransport

Arbeidspendlingen i internt i Osloregionen var økende 2015-2019, men falt i 2019-20. Det er naturlig å se i sammenheng med både redusert aktivitet og mer hjemmekontor med koronapandemien. Tendensen over lengre tid har vært økende kollektivandel blant befolkningen i Oslo og Viken (før pandemien). Bilførerandelen har også gått klart ned i Oslo over lengre tid, men har i hovedsak ikke bli redusert i de øvrige delene av Viken. Fram mot 2030 beregnet TØI en vekst i Oslo på 20% og Akershus på 22% (2018-30) i personkilometer på korte reiser (under 7 mil). Veksten ble beregnet langt svakere enn dette i de andre fylkene (eks. Hedmark 4%).

Gods og logistikk

TØI antar at det blir en vekst i godstransportarbeidet i Norge på 32 % fra 2018 til 2040. Høyest vekst forventes det å bli i veinettet og i fergetrafikken, med en vekst på henholdsvis 45 % og 59 %. Uten kraftfulle tiltak til fordel for sjø- og banetransport vil nåværende utvikling fortsette, der lastebiltrafikken etter hvert har blitt en betydelig del av det samlede trafikkbildet. Veitrafikken med tunge kjøretøy øker mer i Osloregionen enn i resten av landet.

Les rapporten – Gods og logistikk i Osloregionen

Godshåndtering er viktig for areal- og transportkrevende næringer som skogbruk, prosessindustri, som er viktig i ytre deler av Osloregionen, og bygg, anlegg og engroshandel som dominerer i det indre Oslofjordområdet. Tilrettelegge for en flerkjernet utvikling med moderne, store logistikknutepunkter er viktig ved infrastrukturinvesteringer.

Klima og miljø

Osloregionens utslipp utgjør 24% av landets utslipp (2019). Fordelt på de ulike sektorer står Osloregionen for 51% av landets utslipp fra veitrafikk, som også er regionens høyeste utslippskilde. Regionen står også for en stor andel av landets utslipp fra jordbruk (32%), annen mobil (37%), avfall/avløp (42%) og ellers også oppvarming (35%) og naturlig nok også luftfart (52%). Utviklingen i Osloregionen viser at utslippene totalt sett har gått ned med 13 % i perioden 2009-2019 . Perioden under ett har nedgangen relativt sett vært noe større i Oslo og Viken, enn i de øvrige delene av Osloregionen.

Les rapporten – Klimastatus Osloregionen 2021

Internasjonal attraktivitet og synlighet

Oslo og Osloregionen var lenge ganske ukjent i verdenssammenheng, men i den siste rapporten OsloState of the city  fra 2021 er den noen klare forbedringer. Oslo har rykket opp fra 48 til 33 plass blant verdens byer for indikatoren «internasjonal synlighet». Oslo er blitt mer synlig enn de fleste andre litt større byer, til tross for at Oslo ikke er blant de 500 største byene i verden. Byen blir lagt mer merke til enn før, og ifølge rapporten skyldes noe av dette pandemien som har gjort at flere nye variabler som helse, velvære og bærekraft har fått økt fokus. At Oslo er assosiert med ting som sosialt samhold, bærekraft, grønn profil og kompakt by der mye nås til fots, bidrar dermed til et løft i en pandemitid. I tillegg ligger byen på verdenstoppen i mål for livskvalitet, helsetilbud, luftkvalitet og tilgang til uteområder.

Med utgangspunkt i generelle drivkrefter og samfunnsendringer fram mot 2030 omtaler rapporten noen utfordringer som Osloregionen står overfor:

  • Skjerpede klima- og miljøkrav og -tiltak stiller alle sektorer overfor betydelig omstillinger
  • Økende press og driv for grønt skifte, digitalisering og jobbskaping stiller større krav til aktører i ulike sektorer om evne til samhandling for å utnytte regionale fortrinn og muligheter på framtidsrettede områder
  • Omstillinger i arbeidsliv og arbeidsmarked øker kompetansebehovet i de fleste næringer og sektorer, og skaper nye utfordringer og behov for å sikre høy yrkesdeltakelse og et inkluderende arbeidsliv.

Omstillings- og utviklingspotensialet er imidlertid på ingen måte tatt ut når det gjelder produksjon og bruk relatert til grønn vekst, miljøteknologi, fornybar energi, sirkulærøkonomi, velferdsteknologi, smart by m.m. Her er også potensialer for blant annet å gjøre flere av de mange oppstartsbedriftene i regionen til vekstbedrifter med internasjonale potensialer.

Regionen har spesialiserte kunnskapsinstitusjoner, nærings- og innovasjonsmiljøer, innovasjonsinfrastruktur og offentlig sektor med stor kjøpekraft. Dette betyr at Osloregionen har betydelig innovasjons- og jobbskapingspotensialer innen:

  • Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi
  • Bioøkonomi og -teknologi
  • IKT/digitalisering (generisk)
  • Miljøteknologi, fornybar energi, enøk og sirkulærøkonomi
  • Bærekraftige kreative næringer, opplevelser og reiseliv
  • Bærekraftig bygg-, eiendoms-, by- og regionutvikling
  • Rådgivingstjenester og FoU knyttet til punktene over

Les rapporten – Innovasjonsmiljøer og politikk på Østlandet

Osloregionen IPR sin rolle og muligheter som organisasjon

Osloregionen IPR er den eneste organisasjonen som favner en stor del av de kommunene som inngår i en større hovedstadsregion, og der mange av disse kommunene er integrerte i felles bo-, arbeidsmarkeds- og servicemarkeder og ellers har mange spesialiserte virksomheter som er integrert i regionale næringsmiljøer og -klynger på tvers av kommunegrensene.

Osloregionen IPR, har hatt viktige roller og funksjoner, særlig når det gjelder å drøfte felles saker på tvers av kommune- og fylkesgrenser, jobbe interessepolitisk overfor staten og sentrale myndigheter, samt drive erfaringsoverføring og læring mellom  kommuner og andre aktører innenfor utvalgte innsatsområder. Det interessepolitiske arbeidet opp mot Storting og regjering trekkes frem som en av de viktigste resultatene av samarbeidet.

Osloregionen IPR har fire innsatsområder:

Rapporten viser at disse innsatsområdene fortsatt har stor relevans. Det er også et spørsmål om innsatsområde knyttet til konkurransekraft og attraktivitet i enda større grad kunne utvikles.  Dette gjelder spesielt å utnytte regionens felles styrke for å  sikre de ulike eksportorienterte lokalmiljøenes konkurranseevne og rammevilkår og tilrettelegge for økt kunnskapsdeling og felles strategiutvikling mellom byer og lokalmiljøer i regionen på tema som smart spesialisering, attraktivitet osv.

Osloregionen IPR har begrensede muligheter til å påvirke tunge trender i den regioninterne dynamikken og utviklingen når det gjelder fordelingen av arbeidsplasser og bosatte i regionen. Men spørsmålet om Osloregionen IPR i enda større grad kunne spille en rolle når det gjelder å fremme utvikling og lokalisering av arbeidsplasser og bosetting i de mindre byene i regionen for å dempe presset på sentralområdet.