Drammen: Sommervarme til vinterbruk
På nye Fjell skole, Fjell arena og flerbrukshall i Drammen har kommunen konstruert et termisk batteri for sesonglagring av varmeenergi i fjellet kalt GeoTermos.
Sommervarme til vinterbruk – GeoTermos
Solceller driver en varmepumpe som i kombinasjon med solpaneler leverer varmeenergi til GeoTermosen i sommerhalvåret. Om vinteren hentes energien opp av GeoTermosen og leverer varme til et bygningsareal på totalt 10.000 m2.
GeoTermosen, magasinerer varmen i sommerhalvåret, består av 100, 50 meter dype, lagringsbrønner i fjellet. Brønnene er satt i sirkel med relativt tett avstand. For å varme opp brønnene om sommeren benyttes to solvarmesystemer: Et areal på 125 m2 med solpaneler lagrer høytemperert varme direkte i brønnene, mens 1000 m2 solceller sørger for strømproduksjonen som skal til for å drifte en CO2 varmepumpe. Pumpen henter varmeenergi fra både uteluften, tradisjonelle energibrønner, og ved kjøling av bygningene i sommerhalvåret, for overføring og lagring i GeoTermos til bruk i vinterhalvåret. Både bygningsmassen og GeoTermos er spesialdesignet for å fungere optimalt sammen. Anlegget, som ble satt i drift i april 2020, er nå under testing.
Det unike med GeoTermos-løsningen er at solenergien som høstes i sommerhalvåret benyttes til oppvarming av bygningsmassen om vinteren -kun basert på egenprodusert energi. Siden varmeenergien hentes direkte fra GeoTermosen vil strømnettets effekttopper reduseres på kalde vinterdager. Varmepumpen benyttes også til kjøling av bygningene om sommeren og bidrar til varmelagringen av GeoTermos ved at denne varmen lader GeoTermosens randsone. I motsetning til El-batterier har GeoTermos ingen negative miljøkonsekvenser.
Fordi all varmeenergi produseres ved hjelp av sommerluften og solenergi medfører dette ingen klimautslipp.Når all kjøleenergi også hentes i GeoTermos, og varmesystemet distribuerer kjøling, medfører det ingen behov for installasjon av kjøleanlegg med tilhørende klimautslipp. En betydelig del av energibruken i norske bygg er varmeenergi. Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp, og uten å belaste nettet ved store effektbehov, vil GeoTermos være en viktig del av klimaomstillingen. Løsningen vil også kunne være svært lønnsom, og reduserer beov for ombygging av distribusjonsnettet.
Prosjektet er en del av forskningsprosjektet RockStore, som har meget stor deltagelse fra mange forsknings- og universitetsmiljøer (NORCE, NTNU, KTH, NMBU) samt fra forskning i Sverige, NVE, Enova og flere representanter fra byggeiere og industrien forøvrig. Dette gjør at prosjektet vil bli grundig vurdert. Erfaring, formidling og overføring av kunnskap til andre er en svært viktig del av prosjektet.
Norges første Passivhusskole
Marienlyst skole i Drammen er bygget i samarbeid med FutureBuilt og er støttet av Enova. Foto: Drammen kommune.
Marienlyst skole er en ungdomsskole på ca. 6500 m², beregnet for ca. 550 elever. Skolen er tilknyttet et nærvarmenett hvor det både blir produsert solenergi og hvor det foretas meget innovativ energiutveksling mellom bygingsmassene. Både skolen og nærvarmenettet med tilknyttede bygg har faset ut bruken av fossil energi til fornybar energi.
Varmekilden til Marienlyst skole er et selveid lokalt nærvarmenett basert på varmepumpedrift fra to store kunstgressbaner. I tillegg til å forskyne skolen sørger dette nærvarmenettet for nødvendig oppvarming av alle Marienlystområdets idrettsanlegg med idrettshaller, kontorlokaler, undervarmede fotballbaner, gatevarme, Drammensbadet, et stort sykehjem, og om litt, nok en barneskole.
Om sommeren hentes varmeenergi ut av Marienlyst skole for å sikre et godt inneklima på skolen. Denne overskuddsvarmen leveres til badet, spesielt utebadet som har et stort energibehov.
Sterk solinnstråling om sommeren gir uønsket høy temperatur i den innvendige delen av Drammensbadet. Denne varmeenergien trekkes derfor ut ved hjelp av nærvarmenettet og blandes med varmepumpeenergi fra fotballbanene – før varmekretsen benyttes til å varme opp vannet i de utvendige bassengene.
Høst/vår og når temperaturen er høyere enn minus 2 grader leverer gressbanen med sin ”solfanger” energi til samtlige bygg i nærvarmenettet. Total solvarmeleveranse er ca 2,5 mill kWh. Når det er svært kaldt, og isen har lagt seg og det ikke kan hentes varme fra gressbanen, leveres det energi fra fjernvarmen som er basert på biovarme (briketter) og varme fra Drammensfjorden.