Innlandet: 50 millioner til grønne bedrifter

Så langt har fondet generert både nye prosjekter og arbeidsplasser, deriblant støtte til Skjerven næringspark (bildet).

• Næringsfondet Grønn framtid virker! Tilbakemeldingene fra Oxford Research, som har gjennomført en spørreundersøkelse blant bedrifter som har fått støtte, viser dette med al tydelighet. Allerede etter kort tid ser vi at grønne ideer realiseres, og det blir skapt nye arbeidsplasser. Og vi må kunne forvente at antallet vil øke ytterligere. Nye bærekraftige jobber fordelt over hele fylket er akkurat det Innlandet trenger, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap).

Enkeltpersonforetak og bedrifter kan søke midler fra Grønn Framtid til ide- eller prosjektutvikling. Søkere må vise at prosjektene har en klar miljø- og klimaeffekt, bidrar til verdiskaping og sysselsetting, og skaper innovasjon i fylket.

Skjerven næringspark er 400 dekar stor. Eidsiva Energi, NTNU og Hunton Trefiber er blant bedriftene som så langt vil etablere seg der, og prosjektet har fått over 1,3 millioner kroner i støtte fra Grønn Framtid.

Fylkesordfører Hagen synes det er gledelig at næringsfondet mobiliserer gründere og bedrifter som ikke har vært i kontakt med virkemiddelapparatet tidligere:

– Hele seks av ti som har mottatt støtte har ikke et kundeforhold til Innovasjon Norge. Det kan bety at vi nå får utviklet en del prosjekter som ellers kunne ha blitt liggende i skuffen, sier han videre. Hagen har tro på at effekten av fondet blir enda større etter hvert som tiden går, selv om det allerede har gått ut betydelige midler til nye prosjekter og arbeidsplasser.

Les mer her

Lader elbiler med solenergi

Bildetekst: Prosjektleder i Oppland fylkeskommune Morten Erik Hoff og ledende driftsoperatør ved Nord-Gudbrandsdalvideregående skole, avdeling Otta, Bjørn Øihusom, forteller at det nye batteriet ved skolen både kan benyttes som reservestrøm og ta unna strømtoppene. Foto: Oppland fylkeskommune/Frøydis Haug

Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Otta, ble den første videregående skolen i tidligere Oppland fylke som fikk solcelle-anlegg på taket. I løpet av 2020 følger alle de videregående skolene etter.

264 paneler fordelt på 435 kvadratmeter sørger for å forsyne den videregående skolen med strøm.  Aleksander Hagen stod for den offisielle åpningen i oktober 2019. Han var opptatt av at satsingen på Otta ikke er et grønt innfall, men et ledd i fylkeskommunens grønne strategi.

– Det er mange som snakker om klima og miljø, men det handler om å gjøre noe. Da må man være villige til å bruke penger og investere i å få til de endringene som er helt nødvendig, mente Hagen.

Anlegget på Otta har kapasitet til å produsere ca. 50 000 kwh i året, noe som tilsvarer strømbehovet til tre husholdninger. Solcelleanlegget er knyttet til strømnettet slik at skolen kan selge overskudds-strøm i perioder der anlegget produserer mer enn skolen trenger, for eksempel om sommeren eller i helgene. Otta har også fått montert et batteri som kan lagre noe av strømmen. Det kan både fungere som nødstrøm ved eventuell strømstans, og gjøre det slik at skolen kan bruke av denne lagringsstrømmen for å unngå dyre strømtopper.

Høsten 2019 fikk alle de videregående skolene i Oppland ladepunkter for elbil, og i løpet av inneværende år får alle solcelleanlegg slik at man faktisk kan lade elbilen med solstråler.

Bærekraft i Brussel – og Innlandet

Bildetekst: Seminaret om bærekraftig utvikling som Oppland fylkeskommune arrangerte i Brussel ble en suksess. Foto: Tidligere Oppland fylkeskommune

Innlandet fylkeskommune ser utover Norges grenser når de tenker på klima og miljø. I 2019 arrangerte tidligere Oppland fylkeskommune et eget bærekraftseminar i Brussel, som en del av prosjektet «Grønn Framtid». Hele fylkesutvalget i tidligere Oppland var med til den europeiske hovedstaden, hvor de i tillegg deltok i den europeiske «Green Week».

Sentralt i seminaret «The Sustainable Development Goals and regional growth» sto FNs bærekraftmål: Verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Even Aleksander Hagen, som var fylkesordfører i Oppland og også er det i nye Innlandet fylkeskommune, mener at kommuner og fylkeskommuner må legge bærekraftmålene til grunn for sitt klimaarbeid:

• Bærekraft må ligge til grunn for alt vi gjør framover. Jeg opplever at det har skjedd et tydelig skift i løpet av den siste fireårsperioden, og at mange kommuner og fylkeskommuner har løftet klima og bærekraft helt øverst på den politiske dagsorden. Det har ikke minst vært spennende å følge Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019. Jeg fikk sjøl gleden av å være klimaordfører, og fikk testet grundig ut kollektivtilbudet i eget fylke. Det er viktig at vi fortsetter å jobbe sammen for å skape ei grønn framtid, sier Hagen.