Hopp til innhold

NTP 2022-2033: Blandet gjennomslag for Osloregionen

Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022-2033 ble lagt frem fredag 19. mars, og allerede 12. og 13. april inviterer Stortingets transport- og kommunikasjonskomité til høring. Osloregionen legger opp til en effektiv, men bred prosess for å fange opp innspill fra medlemmene til høringen i Stortinget.

 

Når det gjelder innholdet i NTP er det nok grunn til både skuffelser og gleder for Osloregionen. Som tidligere kjent begrenses InterCity-utbyggingen til Tønsberg, Hamar og Moss – ikke videre til Lillehammer og Halden. Buskerudbyen og Nedre Glomma er foreslått inkludert i ordning med byvekstavtaler, etter tidligere å ha hatt belønningsavtaler. Vestfoldbyene er foreslått med i den nye belønningsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling, ellers ingen andre mindre byområder på Østlandet. Ny jernbanetunnel gjennom Oslo er i hvert fall skjøvet ut i andre planperiode. E16 og Ringeriksbanen skal bygges ut, regjeringen vil komme tilbake i egen sak med hvorvidt Nye Veier AS skal overta prosjektet.

Ellers er det et viktig nytt grep i den nye NTP-utgaven: Økt grad av porteføljestyring for å oppnå mer for pengene. Dette innebærer rammestyring, der transportvirksomhetene underveis i første planperiode kan foreslå rekkefølge og omfang på prosjekter og tiltak som gjennomføres innenfor rammen av NTP

For andre seksårsperiode er ikke oppstart av prosjektene spesifisert. Dette begrunnes blant annet med usikkerhet rundt endringer i reisemønster etter coronapandemien, teknologisk utvikling, klimakrav og elektrifisering. Regjeringen varsler at endringer i nytteberegninger, optimalisering eller annen ny informasjon kan føre til at prosjekter både kan bli tatt ut og inn av planen.

Under følger en oversikt over foreløpige vurderinger av hvordan NTP svarer ut Osloregionens viktigste høringsinnspill fra rundene i 2020, 14. mai og 1. juli.

 

Hovedmomenter i Osloregionens høringssvar St.meld 20, NTP 2022-2033

Klimamål. Nasjonal Transportplan 2022-2033 må innrettes slik at klimamålene kan nås. For å lykkes med dette, må klimahensyn bli ivaretatt på en god måte i de samfunnsøkonomiske analysene som ligger til grunn for prioriteringene i NTP.

Regjeringen mener at det skal være mulig å halvere utslippene fra transportsektoren gjennom blant annet:

  • Opptrapping av CO2-avgift mot 2000 kr./tonn i 2030
  • Krav til nullutslippskjøretøy i offentlig forvaltning
  • Krav til nullutslippsteknologi i offentlige anskaffelser og utslippsstandarder
  • Omsetningskrav for biodrivstoff
  • Pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren
  • Samordnet areal- og transportplanlegging
  • Se nærmere på muligheten til å bruke vegtrafikkloven § 7 for å opprette nullutslippssoner av hensyn til klimaet, i første omgang i form av pilotprosjekt i noen få byer. Regjeringen tar sikte på å avklare dette i løpet av 2021
Krafttak for jernbaneutbygging. Utbygging av jernbane må prioriteres og øvre ramme må velges for å møte økt ettespørsel for person- og godstransport. InterCity-utbygging må få høyeste prioritet, men det må også satses på grenbanene, for å forenkle arbeidspendling  til et stort felles bo- og arbeidsmarked og stimulere til lokal næringsvekst i hele regionen. 393 millioner kroner foreslått til jernbaneformål i NTP-perioden. Flere prosjekter i Osloregionen er utelatt eller satt på vent:

  • InterCity begrenses til Hamar, Tønsberg og Moss – ikke Lillehammer og Halden
  • Ny jernbanetunnel gjennom Oslo ikke med i første planperiode
  • Ingen midler til Kongsvingerbanen, men mulighet til oppstart av planarbeid andre delperiode
  • Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss ligger inne og vurderes overført til Nye Veier AS
Mer klimavennlig og effektiv godshåndtering. Det må stimuleres til mer gods på bane og sjø. Det er også behov for et statlig krafttak for utbygging av energistasjoner med ladeinfrastruktur, biogass og hydrogen for tyngre kjøretøy. Det må gjennomføres tiltak, som f.eks. etablering av samlastsentre for å redusere skadekostnader ved godstransporten i byområder.
  • Videreutvikling av Alnabru godsterminal ikke prioritert første seks år
  • NTP har ikke gode nok tiltak for klimakutt for gods på vei. 70% av gods på vei går gjennom Osloregionen (over Svinesund, Ørje og Kongsvinger)
  • NTP presenterer ikke «et krafttak» for energistasjoner for tyngre kjøretøy. NTP foreslår tiltak for tilrettelegging for etablering av ladeinfrastruktur på rasteplasser og døgnhvile-plasser. Nye Veier AS satt i gang pilotprosjektet «EL 39» der selskapet utreder hvor det er mest hensiktsmessig å tilrettelegge for nullutslippsinfrastruktur langs veien. E39 fra Kristiansand til Ålgård er valgt som pilotstrekning.
  • Farvannstiltaket bedre innseiling til Borg havn ligger inne med 3,3 mrd. kroner i første seksårsperiode
  • Lite konkret tiltak på massehåndtering
Belønningsordning for flere byområder. Byvekstavtaler eller andre belønningsordninger/mobilitetspakker må utvides til å gjelde også mindre/mellomstore byer og bygder. Her må gange, sykkel og kollektivtransport prioriteres, og det må komme et kraftig løft for finansiering av gang- og sykkelveier. Statens Vegvesen må sikres tilstrekkelig finansiering av byvekstavtaler og belønningsmidler også etter 2029. 80 mrd. kroner foreslått til byvekstavtaler og belønningsmidler i NTP-perioden fordelt på:

  • 54 mrd kroner til de fire største byene (23,1 mrd. til Oslo/Viken/ Bærum, Lillestrøm og Nordre Follo
  • 10 mrd. kroner til byvekstavtaler for Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø.
  • 600 mill. kroner til ny fireårig tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet i Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (ikke f.eks. Moss og Hamar)
  • 26,3 mrd. kroner til store kollektivprosjekter (50/50-ordningen), bl.a Fornebubanen og ny T-banetunnel i Oslo
  • T-bane til A-hus ikke tatt med
  • Ingen konkrete løfter om midler etter 2029

Framdrift på grensekryssende jernbane. Norske myndigheter må på banen for økt satsing på grensekryssende jernbane. Det bør igangsettes en egen KVU på norsk side for korridoren Oslo-Stockholm. Norske myndigheter må sammen med nordiske kollegaer løfte fram Oslo-Gøteborg og Oslo-Stockholm som prioriterte jernbanenkorridorene overfor EU, og spesielt i forbindelse med revisjon av TEN-T.

Lite konkret om grensekryssende jernbane:

  • Samferdselsdepartementet er i dialog med det svenske infrastrukturdepartementet for å undersøke muligheten for et samarbeid om en mulighetsstudie av ulike relevante forhold for de grensekryssende strekningene.
  • Oslo-Stockholm er tatt ut av NTP, men et bredt stortingsflertall har 23.03. bedt regjeringen om å utarbeide en mulighetsstudie som inkluderer trasévalg og finansieringsform
  • NTP bør være tydeligere på vilje til satsing på grensekryssende jernbane, og at dette kommuniseres tydelig til EU. Dette er viktig ved rullering av TEN-T og EUs vilje til satsing på ScanMed-korridoren som omfatter Norge.
Krisepakke og samferdselsprosjekter. Det bør være økt satsing på samferdselsprosjekter i den første 6-årsperioden. Dette for å møte behov i transportsystemet, men også for igangsetting og gjennomføring av prosjekter for en bygg- og anleggsbransje som har store utfordringer som følge av koronapandemien. Regjeringen vil nok mene at satsingen totalt sett er stor, men ikke noe eksplisitt om corona-investeringer. Tvert imot usikkerhet om trafikkutvikling post-corona og følgelig nytte av både vei- og kollektivprosjekter.